lære
Danish
Etymology 1
From Middle Low German lēren, from Proto-Germanic *laizijaną, cognate with German lehren (“teach”), Dutch leren, and Gothic 𐌻𐌰𐌹𐍃𐌾𐌰𐌽 (laisjan). Late Old Norse læra, Norwegian lære, and Swedish lära are also borrowed from Low German. For sense development from "teach" → "learn", compare Russian учи́ть (učítʹ), Bulgarian у́ча (úča).
Verb
lære (imperative lær, infinitive at lære, present tense lærer, past tense lærte, perfect tense har lært)
Conjugation
See also
- undervise (teach in an institutionalised context)
Etymology 2
From Middle Low German lēre, from Proto-Germanic *laizō (“teaching”), cognate with English lore, German Lehre, Dutch leer, and Gothic 𐌻𐌰𐌹𐍃𐍉 (laisō). Norwegian lære and Swedish lära are also borrowed from Low German.
Middle English
Norwegian Bokmål
Pronunciation
- IPA(key): /læː.rɛ/, [ˈlæː.ɾə]
Etymology 1
From German Low German lere.
Etymology 2
From late Old Norse læra, lǽra, from Old Saxon lērian, ultimately from Proto-Germanic *laizijaną.
Verb
lære (imperative lær, present tense lærer, passive læres, simple past lærte, past participle lært)
References
- “lære” in The Bokmål Dictionary.
Norwegian Nynorsk
Etymology 1
From Old Norse læra, from Middle Low German leren, from Old Saxon lērian, from Proto-West Germanic *laiʀijan, from Proto-Germanic *laizijaną, from Proto-Indo-European *loyséyeti, from the root *leys (“to trace; to track”).
Alternative forms
- læra (a-infinitive)
Verb
lære (present tense lærer, past tense lærte, past participle lært, passive infinitive lærast, present participle lærande, imperative lær)
- (transitive, intransitive) to learn
- (ditransitive) to teach
Derived terms
Etymology 2
From Middle Low German lêre, from Old Saxon lēra, from Proto-Germanic *laizō (“teaching, lore, doctrine”). Doublet of lære (Etymology 3). Cognates include English lore.
Alternative forms
- læra (non-standard since 2012)
Derived terms
- alslære
- arvelære
- avlslære
- bakarlære
- cellelære
- elektrisitetslære
- emanasjonslære
- erneringslære
- evolusjonslære
- fargelære
- formlære
- forplantingslære
- gartnarlære
- garvarlære
- gudelære
- handelslære
- handverkslære
- harmonilære
- heimstadlære
- helselære
- husdyrlære
- husstell-lære
- idélære
- jordbrukslære
- kasuslære
- kjettarlære
- konditorlære
- kontorlære
- kosthaldslære
- kyrkjelære
- liv og lære
- lydlære
- lærebygnad
- lærebygning
- læregrein
- lærenemnd
- læresetning
- lærespørsmål
- læretradisjon
- maskinlære
- mengdelære
- metodelære
- morallære
- musikklære
- målarlære
- nedarvingslære
- ordlære
- plantelære
- ranglære
- rettslære
- samfunnslære
- samlivslære
- sedelære
- seksuallære
- setningslære
- sjelelære
- skomakarlære
- skreddarlære
- smedlære
- snikkarlære
- stillære
- stjernelære
- stå i lære
- tolkingslære
- treeiningslære
- trudomslære
- truslære
- tydingslære
- urmakarlære
- utmarkslære
- utviklingslære
- varmelære
- venleikslære
- verselære
- vevslære
- vranglære
- åsalære
Noun
lære f or n (definite singular læra or læret, indefinite plural lærer or lære, definite plural lærene or læra)
- a model of something
Derived terms
- skyvelære f or n
References
- “lære” in The Nynorsk Dictionary.
Anagrams
- ræle, æler