inblikken

Dutch

Pronunciation
  • IPA(key): /ˈɪmˌblɪkə(n)/

Etymology 1

From in (“in”) +‎ blik (“can, metal, container”) +‎ -en.

Verb

inblikken

  1. (transitive) to can (to preserve)
Inflection
Inflection of inblikken (weak, separable)
infinitive inblikken
past singular blikte in
past participle ingeblikt
infinitive inblikken
gerund inblikken n
main clause subordinate clause
present tense past tense present tense past tense
1st person singular blik inblikte ininblikinblikte
2nd person sing. (jij) blikt inblikte ininbliktinblikte
2nd person sing. (u) blikt inblikte ininbliktinblikte
2nd person sing. (gij) blikt inblikte ininbliktinblikte
3rd person singular blikt inblikte ininbliktinblikte
plural blikken inblikten ininblikkeninblikten
subjunctive sing.1 blikke inblikte ininblikkeinblikte
subjunctive plur.1 blikken inblikten ininblikkeninblikten
imperative sing. blik in
imperative plur.1 blikt in
participles inblikkendingeblikt
1) Archaic.

Etymology 2

From in (“in”) +‎ blik (“glance, view”) +‎ -en, or in (“in”) +‎ blikken (“to glance”).

Verb

inblikken

  1. (intransitive) to look into
Inflection

See above.

Anagrams
This article is issued from Wiktionary. The text is licensed under Creative Commons - Attribution - Sharealike. Additional terms may apply for the media files.