herma

herma (plural hermae or hermai)

1. A herm

• Hamer, Hamre, Maher, Mehra, Rhame, harem, rhema

• herme (e-infinitive)

From Old Norse herma, from Proto-Germanic *harmijaną (“to mimic, imitate; repeat, report”).

herma (imperative herm, present tense hermer or hermar, simple past hermde or herma, past participle hermt or herma)

1. to mimic, copy

   Han hermar alltid etter det læraren seier

   He always mimics what the teacher says

   • 1953, Halvdan Koht, På leit etter liner i historia: utvalde avhandligar utgjevne til åtti-års-dagen hans, Aschehoug:

     [...] den einaste måten [...] å etterlikne dei klassiske bokmennene på, det var med å fylle seg med ånda deira, ikkje med å herme etter orda

     [...] The only way [...] to emulate the classic authors, was to fill oneself with their spirit, not by imitating their words

2. to cite, refer to

This verb is often followed by the preposition etter

• (mimic): apa etter, etterlikna
• (cite): sitera, referera til

• IPA^(key): /ˈeɾma/ [ˈeɾ.ma]
• Rhymes: -eɾma
• Syllabification: her‧ma

herma m (plural hermas)

1. herm

• “herma”, in Diccionario de la lengua española, Vigésima tercera edición, Real Academia Española, 2014