munn
Estonian
Etymology
From muna (“egg”).
Pronunciation
- IPA(key): /ˈmunʲː/
Noun
Declension
Declension of munn (ÕS type 22e/riik, length gradation) | |||
---|---|---|---|
singular | plural | ||
nominative | munn | munnid | |
accusative | nom. | ||
gen. | munni | ||
genitive | munnide | ||
partitive | munni | munne munnisid | |
illative | munni munnisse |
munnidesse munnesse | |
inessive | munnis | munnides munnes | |
elative | munnist | munnidest munnest | |
allative | munnile | munnidele munnele | |
adessive | munnil | munnidel munnel | |
ablative | munnilt | munnidelt munnelt | |
translative | munniks | munnideks munneks | |
terminative | munnini | munnideni | |
essive | munnina | munnidena | |
abessive | munnita | munnideta | |
comitative | munniga | munnidega |
Icelandic
Norwegian Bokmål
Etymology
From Danish mund (pre-1907 Riksmål spelling), from Old Norse muðr, munnr, from Proto-Germanic *munþaz, from Proto-Indo-European *men-.
Related terms
References
- “munn” in The Bokmål Dictionary.
Norwegian Nynorsk
Etymology
From Old Norse muðr, munnr, from Proto-Germanic *munþaz, from the Proto-Indo-European root *men-. Cognates include English mouth. See at there for more.
Pronunciation
- IPA(key): /mʉnː/
Derived terms
- barnemunn
- bitemunn
- folkemunn
- frå hand til mund
- gå frå munn til munn
- halde tunga beint i munnen
- haremunn
- kyssemunn
- kåtmunna
- la munnen renne
- laga munnen etter matsekken
- lausmunna
- legge orda i munnen på ein
- lesa på munnen
- løvemunn
- magemunn
- mormunn
- munn og mæle
- munn-mot-munn-metode
- munn-og-klauvsjuke
- munn-og-klauvsykje
- munn-til-munn-metode
- munnavlesing
- munnbind
- munnbit
- munnbruk
- munndiaré
- munnfull
- munnharpe
- munnhell
- munnhoggast
- munnhoggeri
- munnhogging
- munnhòle
- munnkall
- munnkorg
- munnladar
- munnlading
- munnladning
- munnleg
- munnlêr
- munnparti
- munnrapp
- munnsex
- munnskjenk
- munnskåld
- munnspel
- munnstykke
- munnsår
- munntak
- munntol
- munntold
- munntøy
- munnvalen
- munnvatn
- munnvik
- nebbmunn
- openmunna
- opne munnen
- overmunn
- rappmunna
- rundmunn
- slå seg sjølv på munnen
- snakke etter munnen
- stoppe munnen på ein
- stor i munnen
- sugemunn
- ta bladet frå munnen
- ta munnen for full
- ta ordet ut av munnen på
- torskemunn
- trutmunn
- undermunn
- øvremunn
References
- “munn” in The Nynorsk Dictionary.
Ter Sami
Alternative versions
- мунн (Cyrillic orthography)
Etymology
From Proto-Samic *monë, from Proto-Uralic *minä.
Inflection
Inflection of munn (irregular) | ||
---|---|---|
Nominative | munn | mïj |
Genetive | munï | minï |
Accusative | munï | minï |
Essive | munen | minen |
Inessive-Elative | munst | mist |
Dative-Ilative | munni | miji |
Abessive | munta | mijta |
Comitative | munin | mingujm |
See also
Ter Sami personal pronouns | ||
---|---|---|
singular | plural | |
1st person | munn | mïj |
2nd person | tonn | tïj |
3rd person | sonn | sïj |
Further reading
- Koponen, Eino, Ruppel, Klaas, Aapala, Kirsti, editors (2002–2008), Álgu database: Etymological database of the Saami languages, Helsinki: Research Institute for the Languages of Finland
- S. N. Tereshkin (2002) Йоканьгский диалект саамского языка [Ter dialect of the Sámi language], Российский государственный педагогический Университет имени А.И. Герцена, page 110
This article is issued from Wiktionary. The text is licensed under Creative Commons - Attribution - Sharealike. Additional terms may apply for the media files.