koss

koss (plural koss or kosses)

1. Alternative form of coss

• Soks

From Old Norse koss, from Proto-Germanic *kussaz.

• IPA^(key): /kʰɔsː/
• Rhymes: -ɔsː

koss m (genitive singular koss, nominative plural kossar)

1. a kiss

• kyssa

koss

1. (non-standard since 1959) alternative form of åssen

From Old Norse kǫs.

• IPA^(key): /kɔsː/

koss f (definite singular kossa, indefinite plural kosser, definite plural kossene)

1. Alternative form of kòs

koss m or n (definite singular kossen or kosset, indefinite plural kossar or koss, definite plural kossane or kossa)

1. a heap of ice

From Old Norse hvorsu, hversu. Cognate with Faroese hvussu and Norwegian Bokmål åssen.

• IPA^(key): /kʊsː/

koss

1. (pre-2012) alternative form of korleis
   • 1988, Sveinung Time, Arne Garborg om seg sjølv [Arne Garborg about himself]:

     Og kóss skulde eg koma til Arabia, når eg kunde korkje tysk eller arabisk mål?

     And how was I to get to Arabia, when I knew neither German nor Arabic speech?

   • 1905, Ivar Mortensson-Egnund, Edda-kvæde [Edda Poems]:

     Koss er med åsom, koss er med alvom?

     How goes it with the Æsir, how goes it with the elves?

• “koss”, in Norsk Ordbok: ordbok over det norske folkemålet og det nynorske skriftmålet, Oslo: Samlaget, 1950-2016
• “koss” in Ivar Aasen (1873) Norsk Ordbog med dansk Forklaring
• “korso” in Ivar Aasen (1873) Norsk Ordbog med dansk Forklaring

From Proto-Germanic *kussaz, whence also Old English coss, Old Saxon kus, kos, Old High German kus.

koss m

1. kiss

• kyssa

Note: The continental Scandinavian forms with y have been altered by association with the verb kyssa.

• “koss”, in Geir T. Zoëga (1910) A Concise Dictionary of Old Icelandic, Oxford: Clarendon Press