innfatning

innfatte +‎ -ing, verbal noun form of innfatte (“to enclose, enframe”), from the word inn (“in, inside, into”), from Old Norse inn (“in, into”), from Proto-Germanic *inn (“in, into”), from *in (“in, into”), from Proto-Indo-European *in + from Middle Low German vaten. Last part from Old Norse -ingr m, -ingi m, -ing f, from Proto-Germanic *-ingō, *-ungō.

• IPA^(key): /ˈɪnːfɑtnɪŋ/

• Audio

  (file)

• Rhymes: -ɪŋ
• Hyphenation: inn‧fat‧ning

innfatning f or m (definite singular innfatninga or innfatningen, indefinite plural innfatninger, definite plural innfatningene)

1. the act of enclosing or enframing
2. something which encloses or enframes; a frame
   • 1896, Henrik Ibsen, John Gabriel Borkman, page 75:

     en tapetdør uden indfatning

     a wallpaper door without a frame

   • 1997, Pål Gerhard Olsen, Manndomsprøven:

     en solfylt skoleplass, … her er det håndballmål, med mur og nettinggjerde som innfatning

     a sunny schoolyard,… here are handball goals, with wall and netting fence as a frame

   • 2001, Tonje Røed, Udødelig med deg:

     firkantete briller med tjukk innfatning

     square glasses with a thick frame

3. (typography) ornaments (lines for framing the title, book page, etc)

• “innfatning” in The Bokmål Dictionary.
• “innfatning” in Det Norske Akademis ordbok (NAOB).