døkkor

Norwegian Nynorsk

Determiner

døkkor (masculine and feminine singular døkkor, neuter singular døkkort, plural døkkre or døkre)

  1. (dialectal) alternative form of dykkar
    • 1989, Audun Høgbrenna, quoting Torbjørn Lornstad, “Forsett til bikkje”, in Ordhittug døl, Lesja: A. Kjelland, page 88:
      «Dessa hondan døkre,» sa han. «Dæ æ kje någå mot denne som e har.[»]
      "These dogs of yours," he said, "they ain't got anything on the one that I have."
    • 1968, Ragnar Solberg, “Far”, in Dikt i utval, Oslo: Aschehoug, page 64:
      […] tenkte på kvar døkkor grav.
      […] thinking of each your grave.
    • 1945, Edvard Grimstad, Etter gamalt, [Norli], page 60:
      kyrne døkre er nå så svære i år
      well, your cows are big this year
    • 1921, O. Løkre, Lurtonø frå fjeille, Norli, page 79:
      Gjev at minnedø døkkort må leva!
      May the memory of you live on!
    • 1802, Edvard Storm, “Sæterreiſe”, in Laurents Hallager, Norsk Ordsamling, Sebastian Popp, page 183:
      Qvar ein Dag ſka Gjæstbo væra, Māt ſka naa aat døkre Kne.
      every day shall be a feast, food shall reach to your knees

References
  • Ivar Aasen (1850) “dikka”, in Ordbog over det norske Folkesprog‎ (in Danish), Oslo: Samlaget, published 2000
This article is issued from Wiktionary. The text is licensed under Creative Commons - Attribution - Sharealike. Additional terms may apply for the media files.